Hopp til innholdet

Kornelia Beiske

Alternativer til avhengighetsskapende preparater

Rundt en av tre voksne sliter med søvnen, og FHI har kalt søvnvansker «landets mest undervurderte folkehelseproblem1». Søvnspesialist Kornelia Beiske advarer mot å la kortvarig behandling bli langvarig.

– Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen møter kravene for diagnosen kronisk insomni. Den gode nyheten er at de aller fleste får god effekt av ikke-medikamentell behandling, sier somnolog Beiske ved EEG-laboratoriet i Oslo.

Kognitiv atferdsterapi er førstevalg ved behandling av langvarig insomni. Gjennom en kombinasjon av stimuluskontroll og søvnrestriksjon trener pasienten til å få en bedre og mer komprimert søvn.

– Hos over 80 prosent av dem som følger et sånt opplegg, ser vi en klar forbedring, og denne effekten vedvarer også etter avsluttet behandling, forklarer Beiske

Nyttige lenker

Prioriter søvnen

Men for kortvarig symptomatisk behandling av søvnvansker, som ved stressende perioder, traumer eller sorg, får i dag mange skrevet ut benzodiazepiner og benzodiazepinlignende hypnotika.

– Mange går på disse over lang tid, og det er et problem. Etter hvert avtar effekten og bivirkningene blir mer fremtredende, sier hun og legger til at det finnes medikamentelle alternativer uten risiko for avhengighet:

– Ikke-vanedannende antihistaminer som Zonat er mindre kjent i Norge, men er et godt alternativ til Z-hypnotika for kortvarige søvnvansker hos voksne.

Zonat (virkestoff: doksylamin) er et antihistamin som reduserer innsovningstiden og øker søvnkvalitet og -varighet. Den søvninduserende effekten oppnås i løpet av 30 minutter2.

En dobbeltblindet, placebo-kontrollert studie med over 300 pasienter viste at doksylamin har tilsvarende effekt som zolpidem3.
Zonat foreligger i to styrker: 25 mg og 12,5 mg.

Referanser:

1. Søvn og søvnvansker 28.11.2022
2. Zonat SPC 5.1 28.12.2020
3. B. Schadeck, M. Chelly, D. Amsellem et al: Comparative Efficacy Of Doxylamine (15 Mg) And Zolpidem (10 Mg) In The Treatment Of Common Insomnia. A placebo-controlled study. Sem Hôp Paris 1996; 72: nº 13-14, 428-439